norsk; skrivetrening

Litt sein norsklekse, men datamaskinen har vært nede en liten stund... Fikk ikke opp den hvor jeg hadde oversatt alt til nynorsk, så da ble det bare "eg" og "ikkje."

Du kommer gående bortover Thomas Angells gate ca. klokka seks en lørdags ettermiddag. Det er ganske lite folk ute, men du ser tre godt berusa unge gutter egle seg inn på en norsk soldat som går like foran deg. Soldaten har mørk hud, og de tre guttene snakker svært nedsettende til han. Det er tydelig at de vil slåss. Du vurderer om du skal gripe inn, men lar det være.

Dei kvisktra seg i mellom, lot ordene henge tungt i lufta rundt ham, skitnet til uniformen hans. De lusket rundt ham, ålte seg innpå. Kroppsspråket hans endret seg drastisk og han begynte å gå raskere. De økte tempoet, smøg seg enda nærmere. Eg så utover gaten idet vi passerte hotellet. Det var tydeligvis ikkje bare eg som hadde merket stemningen som var på vei opp mot overflaten. De få forvirrande personene som vandret gjennom gatene hadde økt tempoet og prøvde å unngå situasjonen- akkurat som soldaten. Uniformen hans begynte å se mer og meir utbrent ut mot den mørke huden hans. De unge jegerne vaklet på ustødige bein, strevde med å holde seg på en rett linje. Det var en liten flokk på jakt mot ett ensomt byttedyr.

Dei nedsetjande orda reiv og slet i ham, og eg kunne sjå at han var skremt. Orda var voldelege og fråstøytande. Det verbale misbruket var vondt for øynene, det stakk i øyra, det knep seg i magen min og eg fikk dårleg samvittighet for korleis eg lot ham løpe aleine. Munnen min åpnet seg og kroppen spente alle musklene jeg hadde. Pusten hans peste og eg så at kan gjorde seg klar til angrepet. eg ville strekke ut en hånd, gjøre noe for å forhindre dette i å skje. Idet hånden min løftet seg og blikket låste seg inn på jegernes ustødige fottrinn, ombestemte hjernen seg helt. Det låste blikket mitt hang igjen idet kroppen snudde seg rundt og eg gikk bestemt i motsatt retning, forbi hotellet, forbi kinoen, langt vekk fra de vemmelige hyenene og den stakkarslige haren. Det var tydeleg at de ville slåss, og det var tydeleg at eg var feig.

Rakk ikke skrive på nynorsk helt på nynorsk, men det får bare være...